Dag 98 – 26. august
Da vi våknet, var det dessverre ikke til fuglekvitter og sol, men heller kraftige vindkast og sporadiske regnbyger. I håp om at været skulle bli noe bedre, tok vi en tredje kopp med kaffi, og fikk våknet enda mer til liv. Med de voldsomt kuperte stiene, som nå var blitt våte og glatte, fant vi ut at det antagelig var lurere å legge om ruten, slik at vi kom oss ned på veien som gikk rundt Blåsjø. Blåsjø er et enormt og oppdemmet vann i dette området, og den asfalterte veien som var svært snirklete og kronglete, beregnet vi til +/- 25 km. Etter rundt 1,5 timer i møkkaterreng var vi på plass ved veien, hvor vi bytter fottøy til joggesko.
Ca 2 minutter etter joggeskoene var kommet på, slår et helt sinnsykt vær innover oss med drøy motvind. Det begynner å regne/hagle så kraftig og så mye at vi blir fullstendig gjennomvåt på røfflig 45 sekunder. Etter rundt halvannen time finner vi le fra vinden og konkluderer med ny værrekord med negativt fortegn. Vi er såpass våt og kald at den skrukkete huden som normalt er rundt fingre og tær etter et langt bad, nå har spredd seg opp mot albuen. Det eneste tørre overdelsplagget, den grønne fleecejakken, blir ofret og kommer på den våte overkroppen. Etter nye tre timer med svært hurtig gange, begynner litt av varmen å komme tilbake til kroppen sammen med førligheten til fingrene. Vi var nå kommet til slutten av veien, og det er kun 3-4 kilometer til en hytte hvor vi i det minste kan varme oss. Jaggu var det ikke slike lurekilometer frem til hytten med sikksakksti, samt bratt og kupert lende. Vi kom selvsagt frem til hytten, bare en del senere, og med mindre energi enn antatt.
På Storesteinhytten var det noen hyttevakter som skulle ha dugnad denne helgen, så det var allerede godt og varmt da vi kom frem. Vi får vite at været skal bli bedre i morgen, og vi bestemmer oss da for å overnatte her, og ikke gå videre til neste hytte som egentlig planlagt. Den enormt krevde tørkeprosessen begynner, og alt henges opp like ved ovnen hvor det er full fyr. En av hyttevaktene har avtalt å møte en familie i området vi kom fra, for å følge de frem til hytten hvor vi var. Misforståelser og andre forsinkelser får vi senere lære er grunnen til at hyttevaktene og familien ikke er kommet tilbake til hytten kl 21.00, og det begynner å bli mørkt ute. Vi blir spurt om vi ikke kan være så grei å ta en liten leteaksjon etter de, noe vi selvsagt stiller opp for. Heldigvis møter vi på de savnede ca en kilometer fra hytten, og vi får heller hjulpet de med en tung sekk tilbake til hytten. Da ble både enden og all ting godt denne dagen, og det måtte feires med at Jon rørte sammen en familiepakning med pannekaker (ja det stemmer, 3 dager på rad med pannekaker) og steikte de i en fei. Det var dette som skulle til for at vi kunne legge oss mett og fornøyd enda en dag.