Fjellgårdterrenget

Dag 60 – 19. juli

Da vi våknet i 08.00 tiden, var det knall blå himmel, og solen hadde varmet teltene våre godt opp innvendig. Vi skulle nå ta fatt på den siste skogsetappen ned mot Gressåmoen fjellgård som ikke lå så langt unna. På veien til denne gamle gården fra slutten av 1700 tallet, beveget vi oss gjennom det som kanskje var til nå noe av den flotteste og nærmest urørte naturen vi har sett. Men det er jo klart at alle plasser blir ekstra flott når det er strålende sol, over 20 grader og knall blå himmel.

image

image

image

image

Da vi kom til Gressåmoen, tok vi en ekstra lang 10 minutter, og fikk sett oss litt omkring og vært innom den ene bygningen som var åpen. Gården hadde tidligere en av de viktigste elgvaldene i Norden, og var nå i 6. generasjons eie.

image

image

image

image

Vi tok etter hvert beina fatt, og begynte ferden videre sørover. Første del av denne etappen var en halv mil i slak oppoverbakke gjennom skog og store myrområder. Dette var en ypperlig mulighet for oss til å slå ny svetterekord i flott sommervær. Litt opp i bakken fikk vi også sett den første modne multen på turen.

image

 

image

image

Når vi etter noen gode kilometer kom litt mer opp i høyden, fikk vi en etterlengtet trekk som kunne kjøle oss litt ned, og en flott utsikt utover den vakre naturen. Det var snart på tide med lunsj, og vi peilet oss ut et område rundt et vann der vi kunne slå oss ned en liten stund. Her bød anledningen seg til en liten dukkert i elven og alle grep sjansen til å vaske av seg saltutslagene på kroppen, før vi lå og halvsov i solen etter matinntaket.

image

image

Vi startet maskineriet igjen, og begynte forflyttingen gjennom fjellsiden i dette stiløse området. Også her var det et utrolig vakkert terreng, og i ny og ne var det en mygg og to som forsynte seg godt av knehasene våre. Vi var nå på vei inn mot en skog, og skulle krysse en elv som vi håpet var mulig uten alt for mye styr. Det er ikke alltid like lett å finne ut hvordan terrenget er i forhold til kartet. Ofte er elver tegnet inn med tynne streker på kartet, mens de i virkeligheten er store og dype som vollgraver. Og motsatt, store elver er ofte så små at vi nærmest kan hinke tørrskodd over.

image

image

image

Etter mange timer kom vi inn i en flott furuskog, og vi fikk et nydelig kveldsvær da vi kom frem til vannet og elven. Her viste det seg heldigvis at vi kunne gå tørrskodd over elven på steiner, og vi ruslet ut på et nes ved vannet for å få oss et lite mellommåltid. Det å sitte i et så flott landskap med fint sol og fint vær, er virkelig terapi for sjelen.

image

image

image

Nå sto valget mellom å slå opp teltene her, eller gå en lang time videre for å nå Holden fjellgård hvor det var en DNT hytte. Vi bestemte oss da for å gå videre, slik at vi kan se frem til en litt roligere dag imorgen.

image

Da vi kom til Holden fjellgård, var det et utrolig flott område ved et stort vann som deles mellom Norge og Sverige, og fullmånen som var på vei opp, var å skue i retning Sverige. Vi tok inn på den ene halvdelen av hytten som var ledig, og fikk laget oss litt kveldsmat før det bar rett i loppekassen, noe som det fort kunne vært på denne gamle hytten.

image

image