Dag 97 – 25. august
Da vi våknet til liv litt over 08.00, var det lavt tåkedekke nede i dalen vi befant oss i, og vi var spent på hva dagens vær hadde å by på. Ikke lenge etter frokosten, lettet tåken, og den blåe himmelen kom til syne for oss. Vi begynte rundt kl 10.00 å spasere gjennom den flotte bjørkeskogen like rundt hytten, og kom kjapt på motbakken som tok oss opp over tregrensen igjen. Etter en time skyet det til igjen, men mild temperatur var det allikevel.
I dag var det ingen lunsjhytte vi hadde planer om å besøke, og vi tok derfor skiver til lunsj i en blåbærskråning etter dagens halve etappe var unnagjort. Trygve benyttet derfor muligheten til å plukke en kopp med blåbær til dessert, som smakte nydelig.
Etter lunsjen var det videre opp i terrenget, og vi skulle opp gjennom “kyrkjesteinskaret”, et skar som kom til syne for oss på et tidlig tidspunkt i dalen, men vi aldri kom frem til. Det føltes i hvert fall slik da det var mye ruvende snø som var lett synlig på langt hold, og stigningen var brattere og lengre enn vi trodde. Men som alle andre skar, fjell, skrenter, stigninger og lignende, ble også denne passasjen overvunnet av oss, og vi tok en velfortjent pause på toppen.
Nå var det bare en god mil igjen til nattens soveplass som var turisthytten ved Krossavatn. Området vi skulle inn i nå, skulle vise seg å være det velkjente (vi kjente ikke til det) kuperte ryfylketerrenget. Vi skulle senere få høre at andre som gikk Norge på langs, gikk like lange dagsetapper, frem til Ryfylket.. Da vi kom frem til Krossavatn, var vi godt slitne, og fikk tatt oss et bad i det flotte vannet like ved hytten. Det var et ikke så fullt etterlengtet gjensyn med iskaldt fjellvann, og det var en god stund siden sist det var så kaldt vann å oppdrive. Etter litt uttøying og avslapping, gikk vi til innkjøp av to bokser hermetisk bacalao fra hyttens proviantlager, som viste seg å være overraskende god på smak. Deretter var det pannekaker til dessert, før vi tok kvelden for denne dag.