Dag 90 – 18. august

Vi våkner av litt liv og leven i hytten allerede kl 06.30 og en deilig duft av nystekte rundstykker brer om seg i hytten. Aslaug er i gang med å bake rundstykker til de som bestilte dette kvelden før, noe vi ikke var lur nok til å gjøre. Vi er allikevel såpass fornuftig at vi legger oss til å sove igjen og står først opp ca kl 08.30. Nå er de fleste som overnattet på hytten enten dratt avgårde, eller er på vei ut døren for å gå til sin neste destinasjon. Etter frokosten er vi de eneste igjen på hytten, og vi sitter og prater litt med Aslaug som har sitt 20 års jubileum som hyttevakt i år. Det viser seg at hun er fra Baldersheim på Fusa, og er 80 år. Imponert blir vi selvsagt, og hun får skryt av at hun ikke tillater seg å bli gammel.

Vi begynner å labbe avgårde i retning Litlos, og gleder oss noe helt vanvittig til denne store milepælen som ligger kun noen timer sørover. De rundt 18 kilometerne etappen Hadlaskard-Litlos er, går unna i en fei, og det føles utrolig godt å begynne å kjenne seg igjen i jaktterrenget som vi gjorde oss godt kjent med i fjor. Noen kilometer sørover, kjenner vi igjen det karakteristiske fjellet “Holken”, og vet at Litloshytten ligger kun 15 minutter gange på andre siden. Vi benytter anledningen til å kikre litt etter reinsdyr mens vi er ute i det tjukkeste jaktområdet vårt, men ingen rudolfer å se.

Endelig er vi ved hytten, og det føles nesten litt uvirkelig at vi faktisk er på plass her på Litlos, nesten 3 måneder etter turen vår startet. Vi får sjekket inn på et rom, og setter oss i stuen og nyter livet til det fulle. En fra betjeningen kommer inn til oss, og lurer på om vi ønsker 3-retters middag kl 19.00. Det var jo selvsagt ikke noe å lure på, så vi stilte opp i spisesalen på oppgitt tidspunkt hvor det ble servert suppe til forrett, røykekjøtt/pølser til hovedrett, og is til dessert. Et nydelig måltid og en nydelig start på vårt opphold på Litlos.