En god start og en seig slutt

Vi var kommet oss igjennom Nordkapptunellen kvelden før, og hadde hatt camp like utenfor åpningen på en fin slette ved en elv som rant ut i sjøen. Midt på natten måtte den ene etter den andre trekke med seg sovepose og liggeunderlag utenfor teltet da solen steikte inn fra fjorden. Vi lå og sov og hvilte til langt ut på formiddagen i varmen før vi skjønte det kunne være lurt å bevege seg til neste mål. Vi hadde sett oss ut en liten hytte ca 2,5 mil unna like ved turstien som vi håpet var en fin plass.

image

Dagen startet i kortbukse og barings på vei opp dalen fra leirplassen, og dette var en riktig nydelig plass. Dessverre bommet vi litt (helt) på turstien, og endte med en ganske fysisk krevende start på gåingen.

image

image

Etter få timer endret været seg fra sol og sommer, til regn og vind. Kilometerne gikk usedvanlig sakte, og vi så mer og mer frem til å ta inn på hytten vi hadde merket av på kartet. På en av våre pauser like ved fjorden, spør Jon om ikke vi ser en havørn i silhuett mot sjøen. Oss to andre er vel fullstendig enig at vi ser på en stein. Mot all formodning, omgjør denne transformerssteinen seg om til en havørn og flyr avgårde.

 

Rundt kl 01.00, etter drøye 12 timers vandring, var vi fremme og vi var noe usikker på om vi skulle grine eller le da vi fikk øye på et skur på maks 4 kvm. Mot alle odds klarte vi allikevel å stue alle tre inn sammen med sekkene. Vi var alle superglade for å slippe å sette opp teltet i regnvær, og unngå at sekker, klær og utstyr ble enda mer vått.

image

image