En “nydelig” sommerdag

Dag 37 – 26. juni

Jaggu fikk Espeviken rett! Endelig våknet vi til en skikkelig fin og vindstille sommermorgen med nærmest skyfri himmel. Etter en avslappende morgen, begynte vi ruslingen vår for å ta igjen det tapte fra dagen før. Alt var fantastisk og i skjønneste orden, trodde vi.. Siden vi startet turen for ca 5 uker siden, har vi med unntak av en kort distanse på Finnmarksvidda, med for tidlig fødte mygg, ikke møtt noe nevneverdig antall med mosquitos. Vi fikk knapt lagt forbi oss den første lille fjelltoppen før det vrimlet av mygg på størrelse med hegrer og fullvoksne måker. Utrolig merkelig at myggen kom som om noen skulle ha skrudd på en bryter over natten.

image

image

Skrittene gikk fortere og fortere utover dagen i et desperat forsøk på å gå fra myggen. Det var litt av en merkelig følelse vi fikk da vi hadde stått opp til et fantastisk vær som vi hadde ønsket og drømt om i ukesvis, og nå når det endelig var kommet, var det nesten et lite savn til kaldere og mere vindfulle omgivelser. Vinden som vi ofte hadde irritert oss over på vår ferd, skulle nå vise seg å bli vår aller kjæreste venn.

 

image

image

Jaja, hva annet kunne vi gjøre på en strålende flott, vindstille og myggfull dag bortsett fra å gå dit vi skulle, samtidig som vi hemningsløst slo og viftet bort hegrer og måker. Den Nordsvenske myggen er utstyrt med et slagbår, som er så kraftig at det enkelt trenger gjennom både ulltrøyer, sokker og bukser. Løsningen ble derfor full Goretex bekledning og mygghatt. I lunsjen var det virkelig tragisk å ligge i solsteiken i full Goretex uniform å svette vekk for å unngå å selv bli servert som lunsj for 673 milliarder blodtørstige mygg. Det var såpass gale at vi strengt tatt burde hatt med oss eget ambulansehelikopter med blodtilførsel.

 

image

image

image

Vi hadde virkelig et høyt tempo ut fra lunsjplassen vår, og kilometer etter kilometer ble tatt unna. Vi hørte at vi nærmet oss en større elv, og jublet inni oss da vi så noe som lignet på en bro bortover langs myggsletten. Vi ble vel lettere oppgitt på svenskene da vi oppdaget at broen ikke lå over elven, men i stedet lå fint plassert på elvebredden like ved. Vi tenkte her at svenskene burde få seg et brokurs hos oss Nordmenn eller 10, da de til nå hadde levert noen virkelig krevende stier, og elver som nærmest ikke kunne forseres uten risiko for liv og helse. Vi ble virkelig oppgitt da vi så en liten bro over et lite søkk like etter elven hvor det ikke engang var vann eller behov for noe bro. Da tenkte vi: Jepp, svenskevitsene stemmer!

image

image

Vi gikk nå på en del av Nordkalottleden, og skulle etterhvert bevege oss nedover i terrenget hvor bjørkelandskapet startet igjen. I tillegg til myggen måtte vi nå kjempe oss igjennom en overgrodd bjørkejungel.

image

image

Etter en lang og forferdelig dag takket være myggen, kom vi til slutt utmattet frem til vannet hvor vi skulle campe. Her fikk vi kjapt satt opp teltene, satt vann på kok, og fyrt oss et noe forsinket Sankthansbål hvor vi samtidig benyttet anledningen til å brenne unna søppel som hadde hopet seg opp over de siste dagene. Så snart vannet kokte, kastet vi oss inn i myggfri sone inne i teltet, og forsøkte å sove med en kropp bombadert av myggstikk rundt ankler, knær, albuer, skuldre, rygg og hodebunn.

image