Forbi Haugastøl til Krekkjo

Dag 87 – 15. august

Da var mandagen kommet og nå var det straks tilbake til stien og hverdagen igjen, men først og fremst var det rydding av hytten som sto for tur, og her var det noen timers arbeid. Sekkene ble pakket helt ferdig, og vi lurte litt på hva som var skjedd da sekkene veide nærmest rekordmye. Det var ikke dette vi hadde sett for oss, da vi nettopp hadde sendt mye turutstyr hjem. Vi tenkte vel egentlig at nå var det lette sekker og korte etapper ned til Litlos på Hardangervidda, og alt skulle være så lett. Slik ble det ikke, og alt jaktutstyret måtte vi ha, så enkelt var det. Ruten vi hadde planer om å gå ble lagt litt om, og vi begynte første etappen mot Haugastøl langs veien. Her ble også siste deilige kakestykke fortært av Trygve like etter avmarsj.

image

Dagens mål var Krækkja turisthytte, som var den første turisthytten på Hardangervidda. Den første delen av dette tunet er fra 1878. I følge ut.no har det kun vært 4 bestyrere på hytten siden den gang, noe som høres ekstremt imponerende ut. Da vi kom til Haugastøl, var det bare å nyte solen litt på en benk, og slappe litt av ved starten av Rallarvegen. Her fikk vi orientert oss litt på kart, og funnet ut hvilke retning vi skulle gå mot, da vi ikke hadde kart i en liten periode fremover. Grunnen til vi ikke hadde kart var at vi la om løypen litt i forhold til hva vi egentlig hadde tenkt å gå.

image

image

Fra Haugastøl hadde vi ca 13 kilometer å gå til Krækkja, og både terreng og vær var helt fantastisk! Her fikk vi nyte flott utsikt mot fjell og vann, og sauene som beitet langs vår ferd. Med slikt flott terreng, gode stier, og bra tilbud med hytter i området, er det litt underlig at vi ikke benytter oss av dette tilbudet oftere.

image

image

image

Etter ca 3,5 timer kom vi frem til Krækkja, hvor sjefen sjøl, en eldre mann tok i mot oss i skranken. Vi tenkte at det var helt naturlig at ham var gammel dersom han var bestyrer nummer 4 i rekken på 134 år. Vi måtte jo selvsagt spørre han hvor lenge han hadde vært bestyrer på Krækkja, og da var svaret siden 1965, altså 51 år! Ganske så imponerende. På Krækkja var det en del pågående bygningsarbeid på tunet, så det var litt mye rot og greier rundt omkring. I kombinasjon med en middelmådig matopplevelse, skal vi ikke si at vi ble kjempeskuffet over Krækkja, men imponert ble vi nok ikke. Etter middagen var det en liten stopp i peisestuen, før vi gikk til sovesalen som vi var forvist til.

image