Dag 67 – 26. juli
Etter en god natt søvn, våknet vi til nok en dag med fint og varmt vær. Værvarselet for de neste dagene spår vekslende vær med både sol og regnbyger. Vi fikk pakket ned teltene våre og betalt for overnattingen (å telte utenfor turisthyttene koster alt fra 40-70 kroner, og man får da anledning til å benytte seg av kjøkken, fellesrom og toalettfasiliteter). Like før vi var klar for å sette kursen mot Græsli, spurte den hyggelige bestyreren om vi ville ha noen kjeks med hjemmelaget prim, og det ville vi jo selvsagt. Vi spiste opp kjeksene og slappet av mens vi diskuterte den videre ruten mot Røros. Valget sto nå mellom å gå til Græsli og videre mot Kjølihytta, eller vi kan gå vestover mot Nordpå og Aunebygda. Veien over Kjøli innebærer at vi må bestige et fjell på over 1000 MOH hvor også hytten ligger, og ifølge DNT sin egen informasjon om hytten, lå den veldig værhardt til. Den andre veien om “Nordpå” gir oss omlag 60 kilometer langs vei, og etter litt vurderinger ble vi enige om at denne veien nok var både raskest og enklest.
I det vi hadde knytt siste knuten på skoen åpnet himmelen seg og regnbygene som meteorologene hadde spådd viste seg å stemme. Den første etappen gikk vi i temmelig heftig regn og vi var alle godt gjennomvåte da det var tid for pause. Patrik, som gikk i shorts, valgte å droppe den første pausen og heller fortsette mot Græslihytta når han først var blitt varm i maskineriet. Været endret seg helt etter ca 2 timer, og tidvis var det varmt og sol, men det gikk ikke lange tiden før en ny regnbyge var i gang og nok en gang var det tid for å ta på seg Gore tex jakken og snøre hetten.
Rundt kl 16.00 ankom Trygve og Jon Græslihytta, og kunne se ned i det fjerne mot hytten en staut Vossing som tok seg et lite fuglebad i den bittelille bekken ved hytten. Vi fikk innlosjert oss i hytten og hengt det som var vått til tørk (dvs. alt), og fikk lagt oss langstrakt ut på de lange sofabenkene i stuen. Det var også ganske digg å komme til en hytte forholdsvis tidlig og få slappet av en hel ettermiddag og kveld (vi har hatt for vane å slå leir i 21-22 tiden, altså ganske sent og med lite tid til annet enn spise og sove).
Sitat: “…..og etter litt vurderinger ble vi enige om at denne veien nok var både raskest og enklest.” Har “turlaget ” begynt å bli litt “bedagelig”….??? 😉
Hehe, alt handler jo om å gjøre det mest mulig komfortabelt for seg selv:)