Alt man sier og gjør, får som regel en form for konsekvens, og nå har konsekvensen av våre uttalelser innhentet oss til de grader. Går man hardt ut og sier til alt og alle at man skal ut på et 4 måneders eventyr, så er det vel ingen andre utveier enn å gjennomføre. I hvert fall frem til minst begge beina er knekt.
Jaja, Nordkapp, her kommer vi..
Vi behøver ikke å gjøre det så komplisert, det er jo bare å flytte den ene foten fremfor den andre.
Kanskje det blir litt problematisk for den blå foten til Patrik etter at han trakket over for en liten uke siden.
Tiden vi reiser på nå er helt i grenseland for om vi kun kan gå til fots, eller om det er noen mil med skiføre enda. Vi valgte etter mange og lange diskusjoner å helgardere oss med ski i tillegg, og tar med oss 5 kg ekstra i skiutstyr. Antageligvis sender vi ski tilbake med posten ved første anledning etter ca 27 mil i Masi eller noen mil til sørover i Kautokeino.
I dag, lørdag 21. mai, går i alle fall med på å fly fra Bergen kl 09.15 til Honningsvåg via Bodø, Tromsø og Hammerfest med Widerøe. Her skal vi en kjapp handletur innom Honningsvåg for å plukke med oss gass til stormkjøkken og kalorier (les sjokolade) fra matbutikken.
Når vi landet i Honningsvåg fikk vi nærmest uoppfordret tilbud om skyss inn til sentrum av bygden, så gjestfriheten må sies å være på topp.
I Honningsvåg har vi fått slappet av litt og inntatt en bedre middag fra den lokale restauranten “Corner”, som også synes å være plassens diskotek. Under oppholdet vårt på Corner dukker også den lokale fotballsupporter-gjengen opp som heier på Manchester United, og vi slår av en fin prat med disse hyggelige og imøtekommende fastboende.
Senere på kvelden ble vi fraktet med buss til Nordkapp hvor det på en måte føltes at vi var i mål, selv om det var vår startstrek. Første etappe fra Nordkapp-platået gikk til fots på asfalt, og det passet den blå foten til Patrik utmerket så det ikke skulle friste til gjentagelse med en ny halteepisode. Nærmere halv ett på natten var vi ferdig med å sette opp telt på vår første leirplass, og lyset påvirker oss til å tro at klokken er mange timer tidligere enn hva som er tilfelle.
Uansett, nå er eventyret i gang, og første av de 120 dagene er unnagjort.
God tur gutta, vi følger med og venter i spenning på neste reisebrev.
Fantastisk.. Blir kjekt å følge dykk sørover?
Trur dere gjorde lurt med ski. Det såg ut til og ligge masse snø i terrenget. God Tur Gutter 🙂
God tur!!!
Takk for alle hilsener!
– Gutta på tur