Alle innlegg av Trygve Berentzen

Hamburger i Skaidi

Vår første hviledag var her endelig, og dette hadde nok alle godt av. Det store høydepunktet med å kvitte oss med skiene var nå blitt til virkelighet. Nå var vi lei av å stroppe de 5 ekstra kiloene til sekken samt å gå rundt med to “antenner” som tar borti alle trær vi passerer. Etter frokost pakket vi ned campen og gjemte sekkene våre i bjørkeskogen, før vi gikk tilbake til E6 for å haike inn til metropolen Skaidi. Det er ikke alle bilførere som stopper for tre karer med 3 par ski og som definitivt har luktet sine bedre dager, men etter 15-20 kjøretøy, så får vi utrolig nok haik med en trivelig ungdom som har vært på hytta i Billingfjord. Med 15-20 kjøretøy i dette området menes det 30-40 gode minutter.

image

Skal vi være helt ærlig var det ikke bare skiene som fristet i Skaidi. Vår venn Oddvar Repstad med frue gikk turen Norge på langs i 2009, og han snakket så varmt om hamburgeren på kroen/landhandleren i Skaidi. Da hamburger også var noe av maten som var fantasert om de siste 48 timer, var dette måltidet minst like mye å glede seg over som å kvitte seg med 5 kg skiutstyr hver. En vaffelkake med syltetøy til forrett, og en kingsize cheeseburger med bacon til hovedfrokost var en innertier for oss denne dagen. Like etter måltidet får Jon og Trygve tekstmelding fra Ullensvang fjellstyre som viser til innvilget reinsdyrjakt i august. Stemningen var upåklagelig, og alt går etter planen foreløpig.

image

På Skaidikroen fikk vi også ladet en del batterier, og handlet litt annen proviant. Glad og fornøyd var det ut i veien og haike tilbake til campen vår, og Jon ordnet bil på første tommel. Finnmarkinger er virkelig fantastiske!

image

Selv om vi hadde hviledag skulle vi forflytte oss noen km i terreng til et nytt vann hvor vi slo opp leir og fyrte bål. Stemning og humør på samtlige syntes å være steget til nye høyder.

image

Storørreten langs E6

Med enda en natt hvor vi slapp unna teltet, og kunne stå opp til regn og vind, visste vi at vi hadde vært skikkelig heldige. Det er virkelig noe annet å kunne tilberede og spise frokost innendørs når det er ruskevær i området.
Vi kom oss avgårde etter frokostgrøten var inntatt, og vi startet med ski på beina. Første hindring var elven like ved hytten, men her fant vi heldigvis en passasje over en snøbro som ikke var helt smeltet. Før den første timen var gått fant vi en skikkelig smelteåre under snøen på vei opp mot en liten topp, så da fikk skiskoene fylt seg med isvann på nytt.

image

Dagen var nok godt preget av slitne kropper og ømme bein, og målet for dagen var å komme seg forbi en bilvei og to, og kanskje til og med se et hus. Det hadde vært lite trær å se den siste tiden, og det er faktisk ganske fint bare det å gå i en bjørkeskog når alternativet i stor grad har vært forblåste myrer. Da vi nådde frem til E6 bestemte vi oss for å slå leir og satse på en hviledag neste dag. Her ved leiren var det ca 12 km inn til bygden Skaidi, og etter noen diskusjoner på kvelden bestemte vi oss for å takke skiene for jobben denne gangen, og hive de hjem med posten.

image

Vi satt opp leir i nærheten av et vann like ved veien, og Trygve klargjorde turens første bål, og jon og Patrik tok hver sin fiskestang og dro for å prøve fiskelykken. Jaggu klarte alle sammen oppgavene sine, selv om ørreten til Jon kun var på størrelse med en sardin. Begge fiskene ble uansett grillet på bålet og fortært fortløpende. Det smakte fortreffelig.

image

Patrik og Trygve begynner allerede å bli forholdsvis lei av den frysetørkede maten fra Real turmat, og begge to benytter enhver anledning til å spise alternativer når de kan. De finner også ut at de har forholdsvis mange turrasjoner for mye med seg, og lager en konkurranse der målet under turen er å bytte til seg den kuleste ting mot en turmat. Følg med, dette blir en spennende konkurranse!

Skietappen

Natten i gjennom regnet det, og etter et nesten halvt døgn i vårt kjære lille skur innså vi at dagen måtte komme i gang. I 13.00 tiden da alle var ferdig med frokosten, stoppet regnet og solen tittet frem. Vi fikk oss noen timer med sol, og etter kort tid til fots, bød anledningen seg til en god etappe på ski.

image

image

Også i dag hadde vi sett oss ut en hytte for overnatting, med en tilsvarende etappe som dagen før. Det eneste som var hinderet før hytten, var en aggressiv elv full i smeltevann. Her var det ikke annet å gjøre enn å ofre skiskoene, løsne sekken og brette opp buksen så langt som mulig. Det var såpass kraftig strøm i elven at det fort kunne blitt et ufrivillig dukkert for mann og sekk.

image

Dette bildet er fra en mild og fin elv.

image

Etter vi klarte å forsere elven var det ca en kilometer opp til hytten, og vi jublet da vi så en skorstein stikke opp av taket. Heldigvis var det noen få vedkubber igjen til oss så vi fikk anledning til å tørke litt av våre klær og sko. Denne hytten var vel i alle fall 4-5 ganger så stor som nanohytten kvelden før, så stemningen var upåklagelig. Det var heller ikke feil å høre suset av vinden og at regnet trommet mot vinduet like etter vi var kommet oss inn i hytten.

image

En god start og en seig slutt

Vi var kommet oss igjennom Nordkapptunellen kvelden før, og hadde hatt camp like utenfor åpningen på en fin slette ved en elv som rant ut i sjøen. Midt på natten måtte den ene etter den andre trekke med seg sovepose og liggeunderlag utenfor teltet da solen steikte inn fra fjorden. Vi lå og sov og hvilte til langt ut på formiddagen i varmen før vi skjønte det kunne være lurt å bevege seg til neste mål. Vi hadde sett oss ut en liten hytte ca 2,5 mil unna like ved turstien som vi håpet var en fin plass.

image

Dagen startet i kortbukse og barings på vei opp dalen fra leirplassen, og dette var en riktig nydelig plass. Dessverre bommet vi litt (helt) på turstien, og endte med en ganske fysisk krevende start på gåingen.

image

image

Etter få timer endret været seg fra sol og sommer, til regn og vind. Kilometerne gikk usedvanlig sakte, og vi så mer og mer frem til å ta inn på hytten vi hadde merket av på kartet. På en av våre pauser like ved fjorden, spør Jon om ikke vi ser en havørn i silhuett mot sjøen. Oss to andre er vel fullstendig enig at vi ser på en stein. Mot all formodning, omgjør denne transformerssteinen seg om til en havørn og flyr avgårde.

 

Rundt kl 01.00, etter drøye 12 timers vandring, var vi fremme og vi var noe usikker på om vi skulle grine eller le da vi fikk øye på et skur på maks 4 kvm. Mot alle odds klarte vi allikevel å stue alle tre inn sammen med sekkene. Vi var alle superglade for å slippe å sette opp teltet i regnvær, og unngå at sekker, klær og utstyr ble enda mer vått.

image

image

Den første prosenten

Dagen startet med å sove godt frempå da vi var sent i posen, og målet med dagen er å passere den undersjøiske Nordkapptunellen. Etter ca 1 mil til fots langs veien byr endelig sjansen seg til å forsøke seg noen kilometer på ski som vi har bært på ryggen et stykke. Vi tar oss ned fra fjellet og kommer ned til sjøen hvor vi har ca 5 km frem til tunellåpningen på vei.

image

Her ser vi også reinsdyr som er tatt rett ut fra serien “the walking dead”

image

På veien frem til tunellen får vi oppleve et fantastisk naturlandskap, og første pause tar vi i “Ole Arntsenvik” hvor vi slår av en prat med enda en hyggelig fastboende på sommerhuset sitt. Når vi trasker inn på tunet hans holder han på å klargjøre tørrfisken til senere bruk med å hamre den for å slå opp fibrene litt og videre med vakumpakking.

image
Han spør om vi liker tørrfisk, og vi rynker på nesen og sier “tja”. Han er uansett så grei og gir oss en halv tørr torsk hver og vi tar en prøvesmak hvor den ene av oss blir mer overrasket enn den andre av faktisk hvor fantastisk godt det smakte. Mulig kroppen er gått inn i et modus hvor all næring er god næring, men der og da var dette helt nydelig på smak.
Den lokale hyggelige mannen viste også sin private lille mateplass for kongekrabber like ved bryggen sin. Når vi var på besøk var det tre kongekrabber noen meter utforbi bryggen hans, og disse fisket han bare opp når han ønsket.

image

På veien videre bort til tunellen fikk vi også øye på to ryper og to harer like ved åpningen. Her la vi oss ned på bakken for en god hvil i solen før vi kastet oss på den forholdsvis trauste og langdryge turen gjennom tunnelen.

image

Fakta: Nordkapptunellen er en 7 km lang meter undersjøisk tunell der laveste punkt er 212 meter under havet. Tunnelen går under Magerøysundet mellom fastlandet og Magerøya, og den ble åpnet i juni 1999.

Oppspinn: Nordkapptunellen ble gravd ut av Samene for hånd i tidsperioden 1979-1999 i samarbeid med Norsk folkehjelp, og det hele var en ubetinget suksess.

image

Turen ned går fint, men den 3,5 kilometer oppstigningen er relativt hard på både legger og rygg. Vel ute av tunellen er det klart for å slå leir og fortære siste del av tørrfisken. God natt – dag 2 er gjennomført og ca 99 % av turen gjenstår!

Turen i gang – Nordkapp

Alt man sier og gjør, får som regel en form for konsekvens, og nå har konsekvensen av våre uttalelser innhentet oss til de grader. Går man hardt ut og sier til alt og alle at man skal ut på et 4 måneders eventyr, så er det vel ingen andre utveier enn å gjennomføre. I hvert fall frem til minst begge beina er knekt.
Jaja, Nordkapp, her kommer vi..

image
Vi behøver ikke å gjøre det så komplisert, det er jo bare å flytte den ene foten fremfor den andre.
Kanskje det blir litt problematisk for den blå foten til Patrik etter at han trakket over for en liten uke siden.

image

Tiden vi reiser på nå er helt i grenseland for om vi kun kan gå til fots, eller om det er noen mil med skiføre enda. Vi valgte etter mange og lange diskusjoner å helgardere oss med ski i tillegg, og tar med oss 5 kg ekstra i skiutstyr. Antageligvis sender vi ski tilbake med posten ved første anledning etter ca 27 mil i Masi eller noen mil til sørover i Kautokeino.

 

I dag, lørdag 21. mai, går i alle fall med på å fly fra Bergen kl 09.15 til Honningsvåg via Bodø, Tromsø og Hammerfest med Widerøe. Her skal vi en kjapp handletur innom Honningsvåg for å plukke med oss gass til stormkjøkken og kalorier (les sjokolade) fra matbutikken.

Når vi landet i Honningsvåg fikk vi nærmest uoppfordret tilbud om skyss inn til sentrum av bygden, så gjestfriheten må sies å være på topp.

image
I Honningsvåg har vi fått slappet av litt og inntatt en bedre middag fra den lokale restauranten “Corner”, som også synes å være plassens diskotek. Under oppholdet vårt på Corner dukker også den lokale fotballsupporter-gjengen opp som heier på Manchester United, og vi slår av en fin prat med disse hyggelige og imøtekommende fastboende.

image

Senere på kvelden ble vi fraktet med buss til Nordkapp hvor det på en måte føltes at vi var i mål, selv om det var vår startstrek. Første etappe fra Nordkapp-platået gikk til fots på asfalt, og det passet den blå foten til Patrik utmerket så det ikke skulle friste til gjentagelse med en ny halteepisode. Nærmere halv ett på natten var vi ferdig med å sette opp telt på vår første leirplass, og lyset påvirker oss til å tro at klokken er mange timer tidligere enn hva som er tilfelle.

image

Uansett, nå er eventyret i gang, og første av de 120 dagene er unnagjort.

imageimageimage

Treningstur på Fløyen

Man skal ikke så langt fra Bergen sentrum for å få skikkelig bra og realistisk treningsterreng til en ekspedisjon som Norge på langs.

Her er vi kommet godt opp i høyden over Stoltzen med innseilingen til Bergen i bakgrunnen.  Treningstur 2

Her i byfjellene fikk vi oss en 6 timerstur med det meste av værsvingninger Bergen har å by på. Utrolig herlig terreng!

Påsketur og intervju med midtsiden

WordPress › Feil

En kritisk feil har inntruffet på dette nettstedet.

Lær mer om feilsøking med WordPress.