Patriks siste dager på tur

Mandag 22 august – Fra Hovden til Lislehisdal/Bykle

Påan igjen! Etter frukost var det tid for å komme seg inn til sentrum for å få kjøpt nye asfalt-joggesko, da dagens etappe samt de 3 siste dagene skal tas unna på asfalt (totalt er det ca. 15-16 mil på asfalt).

image
Klar for å ta fatt på veien fra Hovden mot Lislehisdal.

På jakt etter nye joggesko tar vi først turen innom Hovden Aktiv, der treffer vi ingen ringere enn selveste mr. freeski på Hovden, Pål Berntzen. Pål og Hovden Aktiv har nylig åpnet en sportsbutikk, og vi slår av en kort prat her mens vi ser i gjennom utvalget av joggesko. Dessverre har de lite joggesko på lager da butikken er relativt nystartet, og vi må derfor ta turen til Hovden Sport, på andre siden av veien. Forbauselsen er stor når vi entrer døren her, og selveste Torjus Løvdal står bak disken. Torjus var en av gjengen i Team Oyo Freeski tidlig på 2000 tallet, og det må minst være 12-13 år siden vi traff hverandre sist. Også her blir det tid til en prat og litt mimring om gamle dager.

Etter en god stund er vi på vei tilbake til hotellet med nye joggesko, kart over fjellområdene fra Bykle og frem til Ljosland samt litt proviant. Klokken nærmer seg 12 nå, og det er det på høyt tid å komme i gang med dagens etappe – 36 kilometer på asfalt. Pakkingen går unna i rekordfart og snart er vi på vei ut i fra Hotellet. Ved hovedveien tar jeg av til høyre mot Bykle, mens Siv går til venstre mot skysstasjonen, for å ta bussen tilbake til Bergen.

image
Pause i busskur, på vei mot Lislehisdal

Etter omlag 25 kilometer kommer jeg frem til matbutikken i Bykle. Her skal jeg handle siste rest av forsyninger samt få meg litt mat, før jeg fortsetter mot Lislehisdal og fjellene. Litt over klokken 20 kommer jeg frem til Hisdal, og er klar for å starte oppstigningen mot fjellområdene. I starten er det grusvei og enkelt og finne frem, selv om jeg tar av i feil kryss og får meg et par ekstra kilometer. Tilbake på sporet og etter ytterliger en halvtime kommer jeg frem til veiens ende, og punktet der vei går over til sti. Jeg snører fjellskoene, hiver joggeskoene i sekken og begir meg avgårde på “stien”. Men allerede etter noen få meter aner det meg at dette er en sti som er SVÆRT lite brukt, da det er langt mellom merkene og marginalt eller ingen sti. Jeg følger merkene best jeg kan, og finner etter en stund frem til stedet der stien krysser elven. Full av motivasjon begir jeg meg over elven og inn i terrenget, selv om klokken nå nærmer seg 22 og det er i ferd med å bli mørkt. Etter ytterligere noen få minutter forsvinner alt av merker, og jeg befinner meg nå på en myr uten anelse om hvilken vei jeg skal ta videre. Jeg finner frem kart og hodelykt, og forsøker å finne ut om stien fortsetter til høyre, venstre eller rett frem. Etter omlag 20 minutter er det blitt nesten helt mørkt- og jeg innser at dette er tullete og at jeg heller bør gå i gang med å finne meg en teltplass for natten. Teltplassen finner jeg på nærmeste høydedrag, og så snart teltet er kommet opp kryper jeg rett i soveposen.

Tirsdag 23 august – Fra Lislehisdal til Bossbu, en svært krevende tur

Rundt 09:30 er jeg ferdig med å pakke sekk og telt, og jeg er klar for å ta fatt på dagens etappe. Full av selvtillit begir jeg meg tilbake til der jeg så siste merket i går, der regner jeg med at jeg enkelt skal finne veien videre. Men niks, jeg finner hverken merker eller sti. Jeg leiter på alt av trær og i alle retninger, men uten å finne ut hvor veien går videre. Etter en god stund gir jeg opp leitingen og tar heller frem kompasset for å stikke ut riktig retning. I starten følger jeg kun kompasset og er på rett vei, men lar dessverre meg lure av høydedrag på kartet og kommer fullstendig ut av kurs. Etter nærmere 4 timer kommer jeg frem til en fjelltopp med et høyt stup ned i dalen. Jeg skuer ut over dalen og slår fast at jeg skulle vært i bunnen av dalen. Her er det bare å ta beina fatt for å gå rundt fjellet. Vel nede i dalen kommer jeg frem til en støl, og jeg er for første gang i dag på rett sted. Fra stølen fortsetter stien og merkingen og jeg kan følge denne i noen kilometer, men brått blir stien borte igjen! Slik fortsetter dagen, og først rundt klokken 4-5 om ettermiddagen er jeg kommet meg opp på høyfjellet. Her er merkingen betydelig bedre, da merkene er malt på steiner og det er greit med synlige varder. For første gang i dag får jeg opp tempoet og kan ta unna en god del kilometer inn mot Bossbu, og ikke minst dagens mål, Svartenut. Like over klokken 21 er jeg vel fremme ved Svartenut. Her er det ingen som overnatter, så jeg går i gang med å fyre opp i ovnen, skifte klær, henge opp alt det våte utstyret, hente vann og ta meg en kjapp dukkert, før jeg setter i gang med å lage dagens “middag”. Etter maten er det tid for å slappe av i en liten stund, før jeg kryper til sengs.

image
På toppen av fjellet i bakgrunn, ser du stupet som stoppet meg og som gjorde at jeg måtte gå rundt fjellet
image
Utsikt mot Hisdal og Bykl
image
Svartenuthytta, dagens overnattingsste

Onsdag 24 august – Fra Svartenut til Gaukhei

Omlag klokken 09.30 er hytten vasket, sekken pakket og jeg er klar for å gå i gang med dagens økt. Dagens etappe er langt enklere enn den i går, og merkingen er og av en helt annen klasse. Kilometerne går unna i god fart, og litt ut på ettemiddagen passerer jeg dagens første milepæl – Øyuvsbu. Været i dag er ganske grått og jeg beslutter at jeg vil ta hele dagens etappe i en vending og uten stopp. Turen frem mot Gaukhei blir allerede ved Øyuvsbu merkbart tyngre og ved flere anledninger må jeg sjekke kartet, for å finne ut om jeg er på riktig vei. Ved 7-tiden på kvelden ankommer jeg endelig Gaukhei, og jeg sjekker her inn på den nærmeste av hyttene. Også her er jeg alene – kvelden går med til, nok en gang, å tørke utstyr, lage mat, planlegge morgendagens etappe samt slappe av.

image
På vei fra Svartenut mot Øyuvsbu og Gaukhei
image
Natten ble tilbragt ved i Normannshytta ved Gaukhe

Torsdag 25 august – Gaukhei til Kyrkjebygd, siste etappe i fjellsko, endelig!

Nøyaktig klokken halv ti er jeg på vei fra Gaukhei mot Ljosland. Ljosland er dagens første milepæl og ligger omlag 18 kilometer fra Gaukhei. De første kilometerne går lett unna og farten er grei, helt til jeg skal ned i lavlandet. Her møter jeg på bjørkeskog, store områder med gjørme og tidvis dårlig merket sti. Farten, som inntil nylig, var god, er nå kraftig redusert og tidvis lurer jeg på om jeg i det hele tatt vil komme frem til demningen ved Ljosland. Litt ut på ettemiddagen får jeg øye på demningen, og med det nærmer jeg meg de siste stegene i fjellsko. Fra demningen er det vei helt frem til fyret på Lindesnes.

image
En nydelig morgen ved Gaukhei

Ved demningen bytter jeg til joggesko, og tar sikte på Ljosland Fjellstove. Her skal jeg få meg litt mat, før jeg tar fatt på de siste 2 milene, frem mot Kyrkjebygda. Sent ut på kvelden komme jeg frem til Kyrkjebygda sentrum. Her er det helt stille og jeg går veien om sykehjemmet, i håp om å treffe noen som kan si noe om hvor jeg kan sette opp teltet mitt. Ved sykehjemmet treffer jeg en hyggelig dame, som mener at jeg helt sikkert kan campe i parken som ligger mellom sykehjemmet og skolen. Hun viser meg veien til parken, og jeg går umiddelbart i gang med å sette opp teltet, da det er meldt om regn fra ti elleve tiden. Etter at teltet er kommet opp, er det tid for å få i seg litt mat, før det igjen er tid for å sove.

Fredag 26 august – Fra Kyrkjebygd til Audnedal

Klokken halv syv om morgenen kommer de først som skal på jobb på skolen og sykehjemmet. For å unngå å være til sjenanse, går jeg straks i gang med å rive teltet og pakke sekken. Planen var å ta turen innom den lokale matbutikken for å handle litt mere forsyninger, før jeg forlater Kyrkjebygda, men det er fremdeles halvannen time til butikken åpner. Jaja, får tusle ned mot sentrum og vente på at butikken åpner. I mens jeg sitter på benken utenfor butikken, kommer de først butikkansatte på jobb. Jeg slår av en prat med den første som kommer, og hun sier at jeg kan få komme inn å handle, selv om butikken ikke er åpnet enda. Etter at innkjøpene og frukosten er unnagjort, er jeg klar for å starte dagens etappe – en etappe som kommer til å bli rundt 40 kilometer. Kilometerne går unna, og ut på kvelden kommer jeg frem til Audnedal. Her skal jeg igjen møte Siv, som skal følge meg (med bil) de siste 6 milene. Natten blir tilbragt innendørs, det vil si i Honda X-trailen til mine svigerforeldre. Det er helt topp å slippe nok en natt i telt.

image
I dag ble det buffet til lunsj 🙂

Lørdag 27 august – Fra Audnedal og nesten til Spangereid. Målet nærmer seg.

Med vel 6 mil igjen til Lindesnes, har jeg planlagt å ta unna omlag 4 mil i dag og. I dag er været av den gode sorten, og vandringen går lekende lett. Jeg når både Konsmo, Vigmostad, Vigeland og Snig, før det er på tide med en lengre matpause. Vi finner en flott rasteplass langs sjøen, hvor vi inntar en bedre middag med brødmat og max-boller. Helt nydelig! Etter maten, bestemmer jeg meg for å ta nok en etappe, slik at det blir i underkant av 20 kilometer å ta fatt på i morgen. Denne etappen går lekende lett, og jeg klarer å ta unna hele 8 kilometer. Det er nå KUN 15 kilometer som skal gås i morgen. Natten blir nok en gang tilbragt i bilen.

image
Endelig er jeg i Lindesnes kommune!
image
Første gang jeg ser havet siden Nordkapp

Søndag 28 august – De siste 15 kilometerne frem til Lindesnes fyr!!!

En gledens dag! Like over klokken ti er jeg i gang med sjarmøretappen, og de siste 15 kilometerne inn mot Lindesnes. I dag går kilometerne lett unna, og plutselig er det kun 4 kilometer igjen av en distanse på omlag 3000 kilometer. Det er en ganske absurd følelse, og jeg begynner å merke at det å gå i mål, nok kommer til å bli mer emosjonelt enn det jeg hadde sett for meg i forkant. De siste kilometerne inn mot Lindesnes går lekende lett, og rundt halv ett kan jeg endelig skimte fyret på Lindesnes. Hurra! Vel fremme møter jeg Siv, og sammen, går vi inn mot fyret og kafeen. Endelig, nå skal det slappes av med en velfortjent kopp kaffi, før champangen skal sprettes ved fyret 🙂

image
Kan endelig se fyret på Lindesnes
image
Kun få meter til jeg er fremme
image
Endelig fremme!!!
image
Champagnen er sprettet!

Én kommentar til “Patriks siste dager på tur”

Det er stengt for kommentarer.