Skybruddet

Dag 96 – 24. august

Frokost var jo bestilt med rommet, så da var det bare å rekke den mellom 08.00-10.00 her på Haukeliseter. Før vi var ferdig med frokosten, satt plutselig Depotsjef med mann (les mor og far til Jon) og drakk kaffi med tilhørende lefse sammen med oss. De hadde dratt fra Tysnes allerede i 06.00 tiden, og hadde bilen full i all slags greier til oss. Etter frokosten var det en kjapp tur på butikken for å fylle opp matposen med litt kaloririke matvarer.

image

Omsider var vi klar for å ta beina fatt litt før kl 12.30, og vi måtte enda en gang takke for god bistand. Den neste del av dagen skulle gå med til å ta oss fra Haukeliseter til turisthytten Holmavatnhytta, som var et naturlig stopp for lunsjen vår. Været var helt greit å gå i, men det var noe kjølig med både vind og regnbyger i luften. Da vi hadde omtrent en times gange igjen til Holmavatnhytta, spurte Trygve om vi skulle ha en liten pause før vi vandret videre. Da svarte Jon et høyt og rungende “NEI! Eg fryser!” Omtrent i det ekkoet fra “Jons nei” hadde stilnet etter fem minutter, kom et godt gammelt skybrudd, og himmelen ble fullstendig åpnet og tømt for alt av vann den hadde å by på. Det regnet og blåste hele stien til hytten, men ikke like mye mot slutten.

image

image

Da vi kom frem til Holmavatnhytta, sto det på døren”stengt pga reinsdyrjakt”. Vi var såpass gjennomvåte at vi hadde ikke annet valg enn å se bort fra lappen på døren, og gikk inn å fyrte i peisen for å tørke oss etter beste evne på to timer. Begge var enig at vi skulle benytte denne anledningen til å bli kvitt (les spise) en real turmat, da vi var såpass sulten og trøtt at selv dette måltidet ikke kunne bli så ille.

image

Etter at lunsjhvilen var ferdig, var vi litt uenig om vi skulle bli på den reinsdyrstengte hytten over natten å få tørke oss ordentlig, eller om vi skulle gå til den planlagte hytten på Bleskestadmoen. Trygve klarte akkurat å grine seg til å dra videre, og Jon gikk med på det urimelige kravet. På dette tidspunktet var klokken blitt nokså mye, og vi visste at det minst ville være mørk skumring når vi kom frem. Terrenget videre var nokså kupert og tungt å passere, og kl 21.35 var det såpass mørkt at vi knapt så hytten vi skulle til. Litt av skylden for den litt tidlig mørke kvelden skal skyene og skogen rundt hytten ha. Godt sliten etter den lange dagen, kommer vi oss inn i hytten og får fyrt opp i vedovnen og hengt ting og tang til tørk. Deretter var det kjøkkentjeneste på Trygve som tok seg av steiking av pannekaker og bacon, før vi utslått la oss til å sove rundt midnatt.