Dag 70 – 29. juli
I dag skal vi til Røros. Vi hadde nå kun 12 kilometer inn til Røros sentrum, og dagen vi har sett frem til i lang tid var endelig her. Ikke bare på grunn av at vi skulle møte vår gode kamerat Henning Herfjord, men og på grunn av at vi kan nyte masse god mat fra denne verdensarv-plassen samt at vi nå har tilbakelagt rundt 2/3 av distansen fra Nordkapp til Lindesnes. Men før vi tok beina fatt og spaserte sjarmøretappen inn mot sentrum, skulle vi få besøk av ca 9 svært nysgjerrige ungkyr som lurte på hva i alle dager soveposen til Trygve var, og ikke minst oppdaget de hvilke fantastisk delikatesse aske egentlig er. De modigste kuene slurpet i seg den nybrente asken som om det skulle vært gelé og vaniljesaus, og de mindre modige kuene nøyet seg med å slikke en annen modig ku rundt munnen.
Da morgenshowet var over, pakket vi teltet og begynte på de to siste timene inn mot Røros hvor Elden var på programmet denne langhelgen. Elden er et utendørs musikkspill som omhandler historien om disse 3000 svenske soldatene som omkom tidlig på 1700 tallet. Stykket er tydeligvis svært populært, og det skjønte vi en uke tidligere da vi forsøkte å bestille rom på flere fullbookede hotell. Vi bestilte derfor overnatting på første og beste plass som hadde ledig rom, som ble “Fjellheimen helse og ferietun”, et slags vandrerhjem. Her var vi på plass i god tid før innsjekk var mulig, men ble likevel godt tatt i mot og vi fikk sitte i spisesalen å nyte en kopp kaffi og tre. Ikke lenge etter innsjekk dukket Henning opp som hadde kjørt i ca 3 timer fra Rena (ja han er med i en militant gruppe), og etter at alle 3 hadde tatt seg en velfortjent dusj, spaserte vi inn mot de vakre gatene i Røros.
D
Vi valgte å sette oss ned på spiseplassen “Skanckebua bar og restaurant”, før vi tok oss en liten spasertur for å se på de flotte plassene i Røros. Deretter var det en tur innom Peder Hiort mathus da vi ikke var helt mett etter første matrunde. Like før maten ble servert, fant Jon ut at han helst skulle vært innom overnattingsstedet og spist Paracet og hvilt en halvtime da han ikke følte seg helt bra. Mens Jon tuslet tilbake til Fjellheimen helse og ferietun ble resten av gjengen sittende å nyte pizzaen og en øl. Planen var at Jon skulle komme tilbake, men da spisestedet var i ferd med å stenge og Jon ikke hadde dukket opp, ba vi om å få maten hans i en doggybag. På dette tidspunktet følte spesielt Henning og Trygve at de hadde tatt “litt for mye med lystra” med matinntaket, og følte seg fullstendig sprikkmett. Tilbake på “ferietunet” vårt ble Trygve nødt legge seg nedpå grunnet overmetthetsfølelsen, og Jon var ikke noe spesielt bedre i formen sin heller. En liten stund etter Trygve hadde lagt seg ned, insisterte maten i magen på å komme opp. Også maten til Jon hadde ikke noe stort behov for å bli der den skulle være heller. Kvelden ble avsluttet på en rolig og heller uønsket måte på denne flotte plassen.
