Dag 55 – 14. juli

Vi våknet til det vi kan kalle perfekt spaseringsvær i Børgefjell, altså overskyet og med en vindstyrke som hverken er for lav eller for kraftig. Målet for dagen var å nå Namsvatnet, og dermed gjøre oss ferdig med Børgefjell nasjonalpark i mot slutten av dagen. Dette kom også til å være siste dag i Nordland, da Nord Trøndelag sin fylkesgrense ligger kun 5-6 km nord for Namsvatnet. Gjennom Børgefjell er det ingen merkede stier, så vi var titt og ofte ute med GPS’en for å kontrollere at vi var på rett sted i terrenget.

Børgefjell har rikelig med både myrer og morenerygger, og alle disse var forholdsvis tørre og faste å vandre over. Dagens ruten gikk gjennom svakt kupert terreng, uten de store og bratte toppene, og vi klarte således å holde et brukbart tempo gjennom nasjonalparken.

Lunsjen ble fortært like ved et vann hvor reindriften ved Børgefjell har en hytte. Under lunsjen skinte solen, og vi fikk en utrolig herlig lunsjtime der vi benyttet anledningen til å “låne” noen vedkubber som lå i ferdig kløyvet i en stor haug utenfor hytten. Ingenting er som bål til lunsj hvor vi også får mulighet til å trylle vekk litt søppel som har hopet seg opp i sekken.

Vi dro videre fra den flotte hytteplassen og estimerte at det var drøye 3 timer spasering frem til Namsvatnet. Mesteparten av distansen var svakt nedover, og det var fint å vandre de to første timene frem til vi satt på en åskam og kunne skimte Namsvatnet i det fjerne.

Den siste etappen på rundt 6 kilometer gikk i fra åpent og fint landskap til mer myrlendt terreng og tett bjørkeskog. Det føltes som at vi gikk og gikk, men aldri kom nærmere det store vannet som var målet vårt. Men selvsagt kom vi jo nærmere, og til slutt var vi endelig der vi ville. Ved Namsvatnet går det båtrute som veldig mange NPL’er benytter seg av da det er en stor omvei rundt vannet. Her valgte Patrik å gå for båtalternativet slik at foten skulle få litt etterlengtet hvile, mens Jon og Trygve ville fullføre og ta omveien rundt vannet.

Det ble derfor til at Patrik overnattet i Viermahytta som lå like ved båtkaien, og Jon og Trygve avsluttet kvelden med å vade over “Storelva” som lå like ved, slik at de ikke trengte å starte neste dag med å vade en stor elv. Derfra var det noen hundre meter videre langs vannet til en flott teltplass, og kveldsbålet kunnet fyres på stranden, før det bar rett i soveposen for en god natt søvn.