Dag 42 – 1. juli

Siden forrige hviledag i Abisko har vi vandret over 30 mil til Sulitjelma, og en hviledag var nå virkelig på sin plass. De siste dagene hadde Patrik hatt bra med smerter på forsiden av høyre legg, så håpet var at foten nå skulle få muligheten til å hvile seg frisk igjen.

Fakta: Sulitjelma er en gammel gruveby for kobber og svovelkis, og gruveselskapet hadde på det meste ca 1750 ansatte. Gruven ble nedlagt i 1991 og hadde lenge vært en av de aller mest forurensende bedrifter i landet.

Etter en god natt søvn og en lengre frokost var det på tide å komme i gang med planleggingen av ruten frem mot neste depot i Hattfjelldal, ca 30 mil unna. Kart ble funnet frem, og ettersom vi befinner oss i et område med 4G dekning har vi nå anledning til å søke opp både rutevalg, hytter og tettsteder på nett. Før vi ankom Sulis hadde vi snakket om å ta en periode fremover å gå fra hytte til hytte for å kunne unngå myggen mest mulig. Vi ønsket da å redusere vekten på sekken noe, slik at vi kunne bevege oss igjennom Mygglandia kjappest mulig. Vi valgte derfor å sende telt, liggeunderlag og turstoler videre til Hattfjelldal, men for å få det til er vi avhengig av å finne en rute der vi kan gå fra hytte til hytte.

Dette skulle vise seg å bli litt av en kabal, men etter et par timer, litt søking på nett og og noen telefoner, var vi kommet frem til en rute som kan bringe oss fra hytte til hytte.

 

Etter den slitsomme planleggingsøkten var det på høytid å slappe av litt på sofaen, og alle 3 fant hver sin sofa der vi ble liggende å surfe på nett med radioen summende i bakgrunnen.

Ut på ettermiddagen var det igjen tid for å komme seg til butikken, slik at vi fikk handlet inn ny proviant samt sendt avgårde pakkene med telt og annet utstyr som skulle returneres til Os og Hattfjelldal. Dagen i forveien hadde Kim Stian sagt at han kanskje ikke hadde anledning til å hjelpe oss med transport til butikken, men at han kunne høre med en venninne. Vi sendte tekstmelding til Kim Stian og fikk raskt til svar at han skulle sjekke opp i det og gi oss en snarlig tilbakemelding. Etter kun få minutter tikket det inn en ny tekstmelding om at transport var ordnet og at vi måtte følge med på bilene som kom kjørende. Et kvarter senere dukket det opp en bil med en hyggelig jente som het Therese, og som skulle kjøre oss ned til butikken og opp igjen. Innkjøp av ny proviant og sending av pakker ble unnagjort i rekordfart, og etterpå ble det tid til en liten rundtur på det nedlagte industriområdet, hvor noen gatekunstnere har fått utfolde seg på utstyr og bygninger. En artig og urban opplevelse for oss som stort sett har tilbragt de siste 6 ukene i fjellet.

Da vi kom tilbake til hytten var det klart for middag, mere avslapping og ikke minst litt etterlengtet vask av klær. Det skal her nevnes at dette er første gang på turen at klærne har fått en skikkelig vask i varmt vann – det var på høytid kan men si! Leggsmertene til Patrik var fremdeles merkbart for mye etter hviledagen, så det ble litt dugnad med uttøying og leggmassasje. Litt over midnatt tuslet den ene etter den andre til sengs.