Matraidet hos kaningjengen

Dag 28 – 17. juni

Da vi våknet på Gaskashytta, var tilsynsgjengen i full gang med dugnadsarbeidet sitt for å gjøre det flotte tunet klart for sommersesongen. Vi fikk hilse på disse hyggelige folkene, og jungeltelegrafen hadde allerede varslet at det skulle komme noen som går Norge på langs forbi den plassen, og at de ikke har hyttenøkkel. De hadde derfor tatt med en ekstra nøkkel som var tiltenkt oss, og det var isfiskemannen som gikk gjennom isen fra Rostahytten, som hadde fortalt om oss. Vi hadde jo allerede ordnet oss en nøkkel, så det var ikke behov for enda en, men vi satt jo stor pris på at de tok bryet med å ordne dette for oss.

image

Vi lurte litt på hva vi skulle ha som mål for dagen, for beina var godt kjørte, og det var jaggu enda en fjellovergang med antatt mye snø som skulle forseres før vi nærmet oss Abisko. Vi fikk nyss om at de to pakkene våre med matdepot som var sendt til Abisko, ikke var kommet, og at de ble noe forsinket. Vi valgte derfor kun å gå 12 kilometer til Altevasshytta, og valgte bli der over natten.

image

Igjen var Trygve og Patrik virkelig moden for noe annet å spise enn frysetørket mat, og gruppen ble enig om en arbeidsfordeling. Jon skulle fyre i ovnen og få hytten på stell, og Trygve og Patrik skulle på matjakt. De to matjegerne dro ut i hyttefeltet ved Innset, og etter noen få minutter til fots kommer de til en hytte hvor det er parkert noen biler utenfor. Trygve foreslår å gripe den første og beste muligheten, men Patrik synes det virker litt rart å bare banke på å spør om mat, og ser helst at det skal være en mulighet for å tilfeldig komme i prat med noen. Men da vi nærmer oss hytten mer og mer, kommer det en dame ut av hytten som tenner i en sigarett, og enda en dame og to. Vi ser på hverandre og sier som Jim Carrey; “Jeg hadde en hund, og dens navn var BINGO”.

image

Det var en gjeng på 5 damer som kalte seg for kaningjengen, og var nå på sitt 16 år med to hytteturer for året. Det var allerede god stemning på hytten, og vi ble kjapt invitert inn for noe godt å spise å drikke sammen med Helen, May, Inger, Solveig og Anne Berit. I tillegg til restene etter oksegryten de hadde til middag, fikk vi masse deilig brødmat, rabarbrakake, speket elg, solbærlikør, flatbrød, og det meste hjemmelaget. Hvordan vi slapp inn i hytten med den lukten vi hadde brukt fire uker på å opparbeide oss, er et mysterium. Vi ble sittende her og kakle å le med damene i timesvis før vi sent på kveld fant ut at vi skulle på langtur igjen neste dag. Da var det opp til en hytte som ikke var like varm som den egentlig skulle vært..

En tanke om “Matraidet hos kaningjengen”

Det er stengt for kommentarer.